Kommunikasjon og kultur fredag 19/2

Fredag 19/2 hadde vi en avstemning i klassen om hvordan bygning vi mener passer best. Polonaise kom på førsteplass og Kardemomme kom på andreplass. Jeg kan avsløre at jeg stemte på Kardemomme på første, og Poloaise som andrevalg. Men avstemningen vi hadde i klassen har ingenting å si, så vi får vente og se hvilket bygg som blir valgt...

2M2PC

Prosjektet er vist utvendig, innvendig og fra flere vinkler. Den er vist som modell og viser en god beskrivelse på hvordan det passe inn i omgivelsene og byggene rundt. Fargene på bygget et i hvitt og sølv. Store deler av veggen mot kaia er i vinduer. Det er vist innvendige visninger for kulturhuset; Det er en «lille sal» og en hovedsal. I hovedsalen er det plass til 2000 mennesker og de fremste sitteplassene mot scenen er ikke lengre unna enn 20m.
I biblioteket er det planlagt at det skal være servering, men det er ikke vist noen løsninger for biblioteket (enda.) I foyeen er det serverings tilbud, og at Sinus skal være i underetasjen. Det skal også være et VIP-rom og resturant i 5. etg og tre områder med servering i lobbyen. Biblioteket er delt i to atskilte volumer.

Forslaget passer ikke med omgivelsene, det er for mange moderne i forhold til bygningene rundt. Bodø er en liten by og bygget blir for voldsomt. Hadde det vært i en større by, hadde det nok passet bedre.


Jeg og Line har like meninger om bygningen. Den passer ikke inn i en liten by som Bodø og den er for voldsom. Bygningen er fin og veldig moderne, så den hadde passet bedre inn i en annen by som er større og har omgivelser som passer bedre. Bygningene rundt, gjør det hele avgjørende.
12M2PC er for moderne for Bodø. Et annet utseende utvendig hadde gjort det hele mye bedre, fordi forslaget innvendig er veldige bra.

Novelleanalyse: Den berømde forfattaren

"Den berømde forfattaren"

«Den berømde forfattaren» er skrevet av Achille Campanile. Achille Campanile ble født i Roma i 1900 og døde i 1976. Han ble 76 år. Han har skrevet romaner, noveller og skuespill. Hans mest kjente bøker er «L'inventore del cavallo», «Ma che cos'è questo amore?» og «Agosto, mogile mia non ti conosco.» Denne fortellingen er henta fra «Gliasparagi e l'immortalità dell'amina.»

I fortellingen får vi høre om hovedrollen Floro d' Avenza og birollene er indivder på toget. Det hele begynner da den fattige forfatteren Floro d' Avenza setter seg på toget og i en kupè. I kupèen snakker indivder om alt og ingenting og når den ene som er med i dialogen går av toget, lover de hverandre at evig vennskap og at de skal besøke hverandre snarest. Etter at toget har vært innom noen stasjoner, begynner noen i kupèen å prate om en forfatter, - uten å nevne navn. Siden Floro d' Avenza er forfatter selv, kvikner han opp og begynner å lure på hvem det er snakk om.

Etter å ha lyttet til samtalen, hører han at de prater direkte til en mann. De skryter og roser han for hans verk og bøker, og sier at etter hvordan han skriver, skulle de tro at han var eldre og hadde mer livserfaring. Floro d' Avenza får øye på mannen de skryter av. Mannen så rik ut og var veldig velstelt ut. Da mannen går av toget, finner Floro d' Avenza ut at mannen bega seg ut for å være han!
Floro d' Avenza sitter å pønsker på en passende hevn for at noen bega seg ut for å være han og tok æren ifra han.

Fortellingen er skrevet i 3. person og vekslende. Den er skrevet i kronologisk rekkefølge, altså den vi får ikke tilbakeblikk i hva som har skjedd før. Elementer som blir satt opp mot hverandre er for eksempel da Floro d' Avenza blir beskrevet som fattig og uren, mens mannen som begir seg ut for å være han, blir beskrevet som rik og velstelt. Dette er også en del av vendepunktet, da han vurderer ut hevnen. Skal han gå ut av skapet og vise hvordan han virkelig ser ut, eller skal han la alle tro at han er en velstelt og rik mann?

Egenskapene til hovedrollen vil jeg skrive som beskjeden og at han har lite stolthet. Dette kommer fram da han heller vil at de i kupèen skulle tro at han var en annen på grunn av klærne og hvordan han så ut. Han lot altså en annen ta rosen han fortjente. Forfatteren skildrer miljøet som i et markert klasseskille. Det er tydeligvis viktig å se bra ut og ha status. Forfatteren skildrer kontrastene godt med rik og fattig, skitten og ren.

Teksten er skrevet på nynorsk og ordene som er brukt er litt «gammeldagse.» I gjennom hele teksten ser man at det er fra gammel tid, på hvordan setningene er satt opp. Det er små detaljer i fortellingen som kan bekrefte at den er gammel. For eksempel da mannen som begir seg ut for å være Floro d' Avenza sier at han har et slott. Det er få den dag i dag som har et slott med mindre man er kongelig.
Temaet i teksten er stolthet. Dette får vi vite gjennom budskapet. Det var viktig å se bra og rik ut, noe ikke Floro d' Avenza gjorde, derfor lot han de andre i kupèen tro at mannen som bega seg ut for å være han, var han. Han ville heller at de andre skulle tro at han så velstående ut enn hvordan han virkelig så ut.